Krøniken, 1983–1987

Våren 2022 fyller Abakus 45 år, og i den anledning ønsker readme å gjøre en innsats for å dokumentere foreningens historie. Heldigvis for oss, ble mye av arbeidet allerede gjort for fem år siden, i anledning 40-årsjubileet i 2017. Redaksjonen publiserte da spalten «Krøniken», som tok for seg linjeforeningens historie fra 1977 frem til 2016. Denne spalten har nå fått nytt liv her på abakus.no frem mot jubileet neste vår, og vil da avsluttes med en oppsummering av de seneste fem årene i Abakus’ historie.

Første del av Krøniken kan leses her: Krøniken, 1977–1982

Vi har nå kommet til 1983–1987, hvor organisasjonen begynner å etablere seg med både egen kjeller og nytt navn.

Først publisert i readme utgave 05, 2016 Opprinnelig tekst av Hans Gyldenhet Det Er Bare Å Gjøre Det Stein-Otto Svorstøl og Hans Nynorskhet Kongen Av Gløsløken Mats Byrkjeland

Av det man kan grave frem om de neste fem årene av Abakus’ historie er det tydelig at organisasjonen har blitt både mer seriøs og allsidig. Spesielt kan man trekke frem at det nå er en tydelig satsning på å også ha sosiale arrangementer. Som det stod i forrige del av Krøniken, var det for det meste faglige møter med snitter som preget de første par årene. Etter hvert prøvde de seg med festligheter, og nå har disse altså satt seg.

Vaar- og vinterblot

Allerede i 1983 var det duket for Vaarblot, muligens støttet med de 2000 kronene man fikk tildelt av Studenttinget. For de uinnvidde så er dette et arrangement hvor man deltar som par, og gjennomfører et sett aktiviteter med ski på bena. Utpå kvelden ble deltakerne underholdt av Kompjuterns band «Byte Beat». Suksessen ble gjentatt året etter, men da møtte dessverre bare 35 opp. Det gikk langt bedre med Vinterblot på Vinhandlerens Kjeller samme år, med hele 60 deltakere.

Åpningen av LaBamba

Festene ble flere, og i 1985 fikk foreningen endelig tilslag på søknaden om egen kjeller på Moholt. Allerede 1. november åpnet den for gjestene. For å bygge lokalet samlet Kompjutern sammen 126 488 kroner, hvorav 76 000 kroner gikk til oppussingen frem til åpningen, og de resterende til videre utsmykning i etterkant. Blant ivrige bidragsytere til pengepotten finner vi Arthur Andersen & Co som gav 15 000 kroner. Pengene kunne eventuelt brukes til «faglig formål» – styret brukte dem riktig.

Ved åpningen 1. november holdt kjelleren åpent både fredag og lørdag. Fredag kveld annonserte de navnet: «LaBamba». Lørdag spilte bandet, «Compiler Crew». Lokalene ble blant annet også brukt til vorspiel for immatrikuleringsfesten dette året. Deltakerne ble i kjent stil busset fra vorspiel til fest, som fant sted på Møllerhotellet på Heimdal.

Økte jobbmuligheter

I denne perioden økte også interessen fra bedriftene. Antallet «faglige møter» med bedrifter bare økte, og i 1984 gav Arthur Andersen & Co 10 000 kroner til foreningen for at de skulle arrangere seminar. Det ble nedsatt en komité som skulle arrangere seminaret med tema «Datalovgivning, datakriminalitet og personvern», som foregikk på kveldstid en hel uke. Blant foredragsholderne finner vi blant annet Jon Bing, som sammen med resten av foreleserne fikk overrakt hver sin skisse av Trondheim, tegnet av en arkitektstudent. Raust.

Det merkes på bredden i bedriftene at studiet var blitt mer kjent. Flere var innom og holdt bedriftspresentasjon med de tradisjonelle snittene, for eksempel Computas, Kongsberg våpenfabrikk, Norsk Data, TandBerg Data, Scanvest Ring, EB/Scanword for å nevne noen. For å bistå studentene med valg av fremtidig arbeidsplass ga Kompjutern i april 1985 ut «Arbeidsmarkedskatalogen for datastudentene ved NTH», hvor studentene kunne lese om sin fremtidige arbeidsplass.





Listingløpets opprinnelse

1984 var første gang Kompjuterns opptaksprøve, listingløpet, ble gjennomført. Ideen ble unnfanget av IDIs egen Guttorm Sindre. Vi vet ikke så mye om akkurat hvordan det første listingløpet ble gjennomført, men fra 1985 finnes det mye spennende bildemateriale. Det er lett å kjenne igjen vår «kjære» opptaksprøve, ved at de ferske studentene måtte løpe gjennom sentrum ikledd listingpapir. Men forskjellene er store. Det merkes spesielt på listingpapirkreasjonene studentene hadde på seg. Mange hadde laget fabelaktige papirhatter, -kapper og -togaer. Så selv om de ikke hadde meget under papiret, var de likevel påkledde. Noe som overrasker mer er at man ikke kan se antydninger til verken sirup, maling eller verre ting på deltakerne. Og hva med smokk, sløyfe og paraplyer? Det fantes ikke. Bildene kan tyde på at postene gikk ut på blant annet synging, diktlesning i Nordre gate, litt sit-ups, lek med rockering og posering med tilfeldige forbipasserende.

Navneendring

Det hadde lenge vært klart at medlemmene ikke var helt fornøyde med navnet Kompjutern. De siste årene hadde ønsket om et nytt navn blitt desto sterkere på grunn av det økende antallet sosiale arrangementer, i tillegg til faglige. Medlemmene følte at navnet «Kompjutern» hadde en litt for faglig klang, og ville heller ha et navn som favnet bredere. Under generalforsamlingen 12. november 1986 kom det endelig opp som en sak, og det ble foreslått at man skulle danne en komité som skulle arrangere en konkurranse om det nye navnet. Målet var å få inn forslag, slik at man på et senere tidspunkt kunne stemme over hvilket man ville gå for.

Etter navnekonkurransen i ‘86 ble det holdt en ekstraordinær generalforsamling 17. mars 1987. Her ble det lagt frem følgende forslag: enten endre navnet til «Abacus», «Abakus», «Abacchus» eller «Pipeline», eller beholde navnet «Kompjutern». Navneendringen ville kreve ⅔ flertall, ettersom det innebærer statuttendring. I denne avstemningen manglet det kun to stemmer for å få endret navnet til «Abakus». 

Senere samme år var det ordinær generalforsamling. I forkant av dette ble det sendt ut et brev fra en gruppe som kalte seg «Abakus’ venner», der de oppfordret Kompjuterns medlemmer til å møte opp for å stemme gjennom nettopp deres forslag: «Abakus». Det ble flertall denne gangen, og navnet ble endelig endret. Det var likevel et skår i gleden. I etterkant ble det delt et nytt skriv hvor tilsynelatende ett medlem mente navneendringen var forhastet og dårlig gjennomført. Heldigvis har linjeforeningen vår en sterk tradisjon for demokrati, og generalforsamlingen er fortsatt åpen for dem som ønsker å revurdere navneendringen, eller fremme nye forslag. For lærdommen fra akkurat denne perioden i historien vår, er nettopp det: Foreningen er formet av sterkt engasjement fra våre medlemmer – de som kommer på generalforsamling og stemmer. Ignim acearibus.