image
Skrevet av Ole Furseth2. mars 2021 kl. 17:04

Våren 2022 fyller Abakus 45 år, og i den anledning ønsker readme å gjøre en innsats for å dokumentere foreningens historie. Heldigvis for oss, ble det arbeidet allerede gjort for fem år siden, i anledning 40-årsjubileet i 2017. Redaksjonen publiserte da spalten «Krøniken», som tok for seg linjeforeningens historie fra 1977 frem til 2016. Denne spalten får nå nytt liv og vil igjen publiseres på her på abakus.no frem til jubileet neste vår, og vil da avsluttes med en oppsummering av de seneste fem årene i Abakus’ historie.

Denne første delen tar for seg Abakus spede begynnelse: årene 1977–1982.

Først publisert i readme utgave 04, 2016

Opprinnelig tekst av Hans Gyldenhet Det Er Bare Å Gjøre Det – Stein-Otto Svorstøl og Hans Nynorskhet Kongen av Gløsløken – Mats Byrkjeland

Abakus’ historie begynte i linjeforeningen Omega, som på mange måter kan sees på som vår forenings far. Studenter som tilhørte Institutt for Databehandling var da en del av Omega for å få et faglig og sosialt tilskudd til studiene, men de opplevde at fagtilbudet til Omega ikke passet helt med deres studie. I tråd med Trondheims frivillighetskultur tok de tak og opprettet sin egen forening. Resultatet ble Kompjutern linjeforening som ble konstituert 21. november 1977.

Foreningsmøter med snitter

At det var det faglige som var viktigst for disse studentene, bærer de første årene preg av. I årsberetninger fra 1979 finner vi de første sporene av opplegget: møter i salongen på Singsaker Studenterhjem. De artet seg nok mer som bedriftspresentasjoner enn møter, ettersom bedriftene stod for foredrag og spanderte øl og snitter – til henholdsvis fem og syv kroner per stykk. De første par årene var mellom to og åtte bedrifter innom hvert semester, deriblant Siemens, HP, Philips Petroleum og Norsk Hydro. Møtene gikk bra for seg, bortsett fra en hendelse i 1982, da en bedrift ikke betalte regningen sin for serveringen. Det betød at Kompjutern måtte betale selv, og på den tiden var ikke økonomien så solid som i dag. Noe godt kom heldigvis ut av det: I dag har Abakus en meget sterk kultur og prosess i Bedkom for å sørge for at man får kontraktsfestet pris og betaling.

I dag er abakuler godt kjent med lange generalforsamlinger, men i begynnelsen var dette et heller ukjent fenomen. I en årsberetning for Kompjutern i 1980 har formannen skrevet «Håper ingen lar seg skremme av tyve minutter lange generalforsamlinger». readme lar seg i hvert fall ikke skremme. At de var så korte betød dessuten at de gjerne benyttet anledningen til å få inn noen bedrifter, så i 1979 holdt Computas et foredrag etter at selve generalforsamlingen var over. Det hele ble avsluttet med «sosialt samvær» med tilhørende øl og snitter.



Failed to load image...
En rekke IDI-ansatte har sin bakgrunn fra Abakus eller Kompjutern

Immatrikuleringsfesten

Immatrikuleringsballet har en stolt tradisjon både i Abakus og i Trondheimsmiljøet. Her hedrer vi nye studenter, og feirer det nye semesteret. Dette hadde man også i den spede begynnelsen, men i et litt annet format. I stedet for et ball var det omtalt som en fest, og fant sted på To Kokker, et cateringselskap som på den tiden holdt til på Moholt. Det ble servert spekemat og øl, og inngang var 80 kroner, noe som tilsvarer cirka 280 kroner med dagens kurs. Dagens immball har nok mer pomp og prakt, men i 1982 utklasset de oss likevel, ved å arrangere festen på Munkholmen. I forbindelse med planleggingen har man blant annet notert at siste båt tilbake gikk klokken 01.00, og at vorspiel på trikken var en mulighet. Bespisning var roastbeef, potetsalat, grønnsaker og en pils. Førsteklassingene var antagelig delaktige i festlighetene enda lengre på denne tiden, ettersom det ennå ikke fantes noe listingløp å være sliten etter. Heldiggriser.

Vår- og vinterblot

«Vinterblot» var en fest som ble holdt vinterstid hos To Kokker. Festen hadde kuvertpris på 50 kroner, som dekket velkomstdrink, spekemat og drikke til maten. Programmet for kvelden skal ha vært «dans, ølstafett og muligens nøtteknekkerstafett (gøy for de som likevel vil våkne med verkende hode påfølgende dag). Allsang med nogo attåt». Hva nøtteknekkerstafett er for noe vites ikke, men det kan tenkes det innebar både hjerne- og levertrim. I tillegg skulle det loddes ut en flaske whisky (med rød sløyfe), en gave fra Computas som skulle vise seg å bli en tradisjon. Loddsalget gikk til inntekt for foreningen. 

Fredag 25. april 1980 ble det startet en årlig tradisjon ved navn «Vårblot» som skulle vare helt til 2012, da låvefest tok over. Da dro man til Studenterhytta i Bymarka og deltok i leker som skiløp/orienteringsløp med innlagte drikkeposter. Allerede i planleggingsfasen for vårsemesteret satset arrangørene på at dette skulle bli en fast tradisjon, og håpte «at ingen har begitt seg til eksamenslesning allerede i april». «Et siste utdrikningslag før eksamen» ble det omtalt som, og nikkers, lusekofte og beksøm var oppfordret som antrekk. De første årene ble festen kalt «Den store Vårtakkefesten». Navnet «Vårblot» ble først tatt i bruk i 1982.

På søken etter kjeller

Det har lenge vært kjellere på Moholt, men det tok lang tid før også Kompjutern skulle få en. Allerede ved opprinnelsen i 1977 søkte de for første gang. Da skulle kjelleren benyttes til møtevirksomhet og fester. Dessverre fikk foreningen avslag fra Sit Bolig. I stedet benyttet man salongen på Singsaker Studenterhjem, eller utestedet To Kokker. Den engasjerte gjengen i Kompjutern gav seg selvsagt ikke. De søkte igjen i 1978, 1979, 1980, 1981 og 1982. Det førte likevel ikke frem i denne perioden, for det var ikke før i 1985 at det skjedde noe på den fronten. 

Det blir det mer om i neste del av Krøniken, hvor vi skal se nærmere på perioden 1983 til 1987. På gjensyn!

abakus
readme
historie
krøniken
esso
mats
:nerd_face:
🤓
13
:heart_eyes:
😍
8

Kommentarer

Vennligst logg inn.