Nei, det er ikke spanske skrivefeil, men portugisisk. Jeg har nemlig vært på utveksling i Brasil, nærmere bestemt i byen Florianópolis. I den forbindelse tenkte jeg å fortelle dere litt om mitt opphold i dette store landet fylt med fotball, samba og mystikk. Mitt navn er for øvrig Magnus, og jeg går i fjerde klasse datateknologi.
Brasil er et av verdens største land, både i areal og folketall (må jeg ha kilde?). Det er et land de aller fleste føler de har et visst forhold til, gjennom for eksempel fotballstjerner som Ronaldinho og Neymar, gjennom karneval og samba, eller gjennom det man hører om Amazonas og regnskogen for øvrig. Likevel kunne jeg bare navnet på tre byer før jeg dro ned, og jeg visste lite til ingenting om hverken politikk, natur, kultur, eller egentlig noe som helst 🤷
Etter å ha bestemt meg for Brasil, måtte jeg velge hvor jeg faktisk ville dra. Etter google-søket “safest cities in Brazil” fant jeg en by som heter Florianópolis. Det er en by som ligger sør i Brasil - omtrent på samme breddegrad som Brisbane i Australia! Hvordan ser det ut der? Et raskt søk på Google images etter “Florianopolis beach” gir deg et ganske godt inntrykk. Byen er ikke bare én by, men snarere en øy med flere småbyer og et større bysentrum. Hele øya har 52 strender, og er etter sigende et surfeparadis. 🏄
Campus på UFSC var en helt annen verden enn NTNU! Den var full av større og mindre bygninger - noen større enn Stripa, mens andre var på størrelse med en KIWI-butikk hjemme. Alt så veldig slitt ut, med unntak av de stedene administrasjonen satt... Faktisk var det på campus noen ruiner etter byggeprosjekter som ikke ble fullført, noen bygninger som bare var forlatte, og én som hadde rast for omtrent 20 år siden. Det er lett å klage når man sitter på et bortgjemt grupperom på Gløshaugen, men et opphold i Brasil setter perspektiv på ting!
Jeg valgte datateknologi fordi jeg ikke ville ha et mattetungt sivingstudie. Jeg har derfor utsatt matte 4, og tenkte at det sikkert er lurt å ta på utveksling. Det var det altså ikke... Tre dager i uka satt jeg, klokka åtte om morgenen, og hadde tre timer non-stop matteforelesning. Undervisningen gikk på portugisisk, og jeg forstod niks nada nothing😵💫 Jeg endte med å droppe matte, og heller ta to fag fra NTNU og et annet fag i Brasil.
På vgs lærte jeg om et værfenomen som heter El Niño, som blant annet gjør at store deler av Sør-Amerika blir veldig regntungt med års mellomrom. “De overdriver sikkert” tenkte jeg da. Jeg tok feil. I fjor var det nemlig El Niño, og det regnet MASSE! Det passer dårlig når en solkåt nordmann drar til det tropiske Brasil for å chille på beachen. For å gjøre vondt verre hater brasilianere regn. Her har du to utdrag fra ekte samtaler, for å illustrere poenget:
Magnus: “Do you want to play pool at Escritório [bar, 150m unna]?” Zé: “It is raining outside”
---------------------------------------------------------------------------------------------------------
Magnus: “Should we go to the cinema and watch Oppenheimer?”
Guillermo: “Let’s do it next week, when it is not raining”
Det regner selvsagt ikke hele tiden. Når det er sol og opphold drar man stort sett på stranda. Der kan du være sikker på å se en gruppe på fire sparke ball til hverandre (eller på hverandre, hardt). Det var fascinerende å se hvordan så mange ulike varianter av menneskekroppen klarer å beherske ballen så godt!
Det var ikke noen form for velkomst da jeg kom, og skolen la ikke særlig opp til at utvekslingsstudenter skulle bli kjent med hverken hverandre eller brasilianere. Allerede første uka meldte jeg meg inn i en brasiliansk jiu-jitsu klubb, og i mangelen på andre sosiale arenaer ble hele oppholdet mitt sentrert rundt Daniel Lima BJJ. Jeg fikk flere gode venner i klubben, og mesteparten av min portugisisk kom herfra. Jeg deltok i to turneringer (fikk grisebank, selvsagt), og alt i alt definerte BJJ egentlig hele Brasil-opplevelsen min!
Brasil er stort. Enormt liksom. Å optimere reiseutbyttet, med både tid og penger som constraints, var en oppgave som hadde gjort selveste Schjølberg grå i håret. De har nemlig storbyer, små landsbyer, masse regnskog, åpne vidder og selvfølgelig masse strand! Selv fikk jeg ikke på langt nær sett alt jeg ville, men rakk å komme meg litt rundt 🧳
I oktober kom kjæresten på besøk. Etter noen dager med regn i Florianopolis vendte vi snuten nordover, til nasjonalparken Chapada Diamantina. Her ble vi møtt av storslått natur, ispedd en god dose mørk slaveri-historie. Chapada var absolutt et av Brasil-oppholdets høydepunkt, og noe jeg vil anbefale på det sterkeste dersom du er interessert i friluftsliv!
Jeg fikk også besøkt sagnomsuste Rio de Janeiro, to ganger! Den første gangen var jeg og Andrea en uke i byen. Da regnet det i fem av syv dager, og jeg kom fra Chapada Diamantina med feber i bagasjen, så vi brukte mye tid på hotellet. De to dagene med sol utnyttet vi derimot til det fulle - vi gikk fjelltur (var visst ikke sol på toppen), så Jesus-statuen og Sukkertoppen, gikk i den botaniske hagen og var innom de berømte strendene Ipanema og Copacabana.
Noen uker senere dro jeg, Frida og Maren (de to andre NTNU-studentene i Floripa) tilbake til Rio. Det norske konsulatet inviterte alle de 10-15 norske studentene i Brasil til byen for å ha en samling. Selve helga ble ei sosial helg, med strandliv, fotballkamp og en del barer. På mandagen var det faglig opplegg. Først var vi på konsulatet og fikk diverse foredrag om norsk-brasiliansk samarbeid. Etter lunsj dro vi til Statkraft, for litt mer informasjon om hvordan dette norske selskapet driver storstilt energi-produksjon i Brasil. Dagen ble avsluttet i den norske sjømannskirken med norsk taco, Nidar melkesjokolade og vafler med brunost!
Brasil har selvsagt ikke bare store metropoler, men også flust av mindre byer og landsbyer. De fleste av disse går nok ubemerket hen av en grunn, og med mindre man har spesielle interesser ser jeg ikke noen grunn til å oppsøke dem. Selv fikk jeg dratt til to slike anonyme “små landsbyer” (på størrelse med Stavanger..). Her fikk jeg besøkt familiene til to av brasilianerne jeg ble kjent med. Den ene av disse byene, Balnéario Camboriu, er kjent som Brazilian Dubai. Her finner du leiligheter til flere av verdens største fotballstjerner, som Neymar og Cristiano Ronaldo.
“Hvordan er kriminaliteten?” er nok det spørsmålet jeg har fått mest av dere der hjemme. Det korte svaret er at det ikke er noe problem, hvis du tar forhåndsregler. I de større byene i Brasil kan du for eksempel ikke vandre rundt på måfå. Du må vite hvor du skal, og du tar Uber dit. Du må også alltid ha alt av verdisaker i lommer med glidelås, eller i et belte under skjorta. Gjør du det, og du unngår å valse inn i favelaene, skal du være veldig uheldig hvis noe skjer deg. Selv har jeg gjort mye riktig, noe galt og noe fullstendig feil, og jeg kom meg likevel gjennom et halvt år i Sør-Amerika uten en eneste ubehagelig opplevelse!
Sør-Amerika er noe man rett og slett må oppleve. Det er et kontinent som har det meste - høye fjell og uendelige strender, trendy metropoler og tilbakelente landsbyer, rik kultur og flust med spennende historie. Når det å reise rundt og å oppleve ting koster en slikk og ingenting vil jeg på det sterkeste anbefale alle å ta seg en lengre tur til kontinentet.