Hvis du, som jeg, sitter og dveler på hvilken retning du skal prioritere i retningsvalget før fristen den 15. mai, kan litt oversikt kanskje hjelpe.
Det er fire retninger å velge mellom, hvorav tre skal inkluderes i din prioritering.
Du har kanskje sett at det et fåtall ganger har vært karakterkrav for en av retningene, når det har vært flere søkere enn plasser. Måten dette regnes ut på er slik: Opptaket skjer (vanligvis) med bakgrunn i de 12 emnene du har tatt hittil, bortsett fra de som har vært bestått/ikke bestått. Konter teller dessverre som F, men emner du av en eller annen grunn ikke har hatt mulighet til å ta telles ikke med. Om du begynner på data i tredje klasse kan du sende en mail til kristika@ntnu.no for å gi dine prioriteringer, men ellers gjøres det via Studentweb. I 2022 fikk alle plass på sitt førstevalg.
Under ser du fordelingen av plasser på de forskjellige retningene. Selv om fordelingen er ganske fastsatt, ga retningsansvarlige inntrykk om at det var litt slingringsmonn.
Programvaresystemer: 50
Kunstig intelligens: 50
Databaser og søk: 30
Algoritmer og datamaskiner: 40
Tidligere har det vært et valg av hovedprofil i 4. årskurs for de som går algoritmer og datamaskiner, men det er mulig at innvevde systemer skal fjernes som profil, og retningen blir monolittisk, slik de andre er.
Her kommer en kort beskrivelse av de fire retningene:
Kan du flere programmeringsspråk enn du har venner? Da er Algoritmer og datamaskiner for deg. På denne retningen skal du lære om hvordan designe maskinvare for høy ytelse (slik som din Nvidia RTX-6900-GigaTitan-420) og jobbe med metoder og algoritmer for å oppnå høy (n)ytelse. Her jobber du med datamaskinarkitektur, datasyn, grafikk, systemprogramvare og mye mer. Det er generelt mye lavnivå-programmering, simuleringer, algoritmer, optimalisering og maskinvarefokusert tematikk. Primærmarkedet for deg som er ferdig utdannet er industrier som krever programvare med høy ytelse, mens sekundærmarkedet er selskaper som trenger solide proggeskills.
Noen emner som ble nevnt på informasjonsmøtet er Datamaskinarkitektur, Datamaskinkonstruksjon, Datamaskinprosjekt, Parallelle beregninger, Kompilatorteknikk, Algoritmekonstruksjon, Grunnleggende visuell databehandling, Grafikk og visualisering, og Datasyn og dyp læring.
Faila du på algdat, databaser og PU, men har blitt rimelig god på ChatGPT kan dette være retningen for deg. Ifølge retningsansvarlig vil man i denne retningen «lage ting mange kan bruke». Jeg vet ikke om dette er ment til forskjell fra de andre retningene, men med KI er du ihvertfall på den andre enden av abstraksjonsrekken i forhold til Algoritmer og datamaskiner. Retningsansvarlig ved IDI nevnte også anekdotisk at folk en gang kom og snakket med ham i dusjen på Pirbadet fordi han underviste KI-emner – noe å ha i tankene. På Kunstig intelligens får du blant annet grundig forståelse av klassiske kunnskapsrepresentasjoner som logikk og sannsynligheter, samt de resonneringsmetoder som passer til dem, og datasystemer som kan lære av egne erfaringer - dvs. egne riktige og feilaktige handlinger - slik at adferden og ytelsen forbedres over tid.
Noen populære KI-temaer nevnt under presentasjonen er dyp læring, intelligent tekstanalyse og språkforståelse, bayesian decision making, case-basert resonnering, genetiske algoritmer og multiagent systemer. Det er altså mye forskjellige å se på for å skrive en knall master.
Fikk du mersmak etter databaseprosjektet? Her lærer du hvordan man mest mulig effektivt kan søke frem informasjon fra databaser og hvordan man lager søkemotorer som for eksempel Google. Du får også videregående kunnskap om systemer og teknologi for lagring og håndtering av data og informasjon, deres bruksområder og karakteristiske egenskaper, og avansert kunnskap om teknologi, metoder og teknikker for indeksering, spørringer og søk i strukturerte data og ustrukturert informasjon som tekst og andre multimedia data
Noen emner som ble nevnt på informasjonsmøtet er Informasjonsgjenfinning, Datavarehus og datagruvedrift, Store, distribuerte datamengder, Avanserte databasesystemer og Big-data arkitektur.
Likte du tilfeldigvis PU og MMI, vil du finne fortsettelsen av denne tematikken på programvaresystemer. Du vil også finne en referanse til psykolog på gethelp.com. Men psykologene trenger også jobb, og derfor håper jeg programvaresystemer kan lokke deg med en stor faggruppe der det er mange temaer du kan velge mellom til masteroppgaven din. Du får også kunnskap om programvarearkitektur for utvikling, integrasjon og evaluering av større IT-systemer og kunnskap om metodikk for utvikling, integrasjon og evaluering av større IT-systemer i organisasjoner. Du har også friheten til å spesialisere deg som programmerer eller arkitekt, eller velge å fokusere på bruker og organisasjon.
Opptaket ferdigstilles senest 15. juli (ifølge IDI, da). God dveling!