안녕하세요 (annyeonghaseyo)! Øyvind heter jeg, går 4. klasse og jeg er for tiden på utveksling i Seoul, Sør-Korea! Kanskje ikke det første stedet folk tenker på for utveksling, men det er absolutt et land som er verdt å vurdere! Du får oppleve noe helt annet enn i vestlige land, det er mange muligheter for reise, og du kan samtidig dra til et universitet med høy standard! Om du ønsker å vite mer om livet her i Sør-Korea får du lese videre!
Som nevnt opplever du en helt annen kultur om du drar til asiatiske land, og det var nettopp det jeg ville. Samtidig ville jeg dra til et bra universitet for å få noe faglig ut av oppholdet. Personlig sto det mellom Japan og Sør-Korea for min del, men magefølelsen tippet meg mot sistnevnte. Det er også mange andre universiteter å velge mellom her i Sør-Korea. Blant annet er KAIST et universitet som stadig kniver med SNU om å være best i landet. KAIST har dog ikke campus i Seoul, og fra det jeg har hørt fra koreanere er det absolutt bedre å være student i Seoul.
Skolen jeg går på er Seoul National University (SNU). Du lurer kanskje på om stereotypiene om asiatiske skoler er sanne, og ja, de er forsåvidt det. Det forventes mye arbeid, og du finner alltid studenter på enten kafeer eller biblioteket med nesa dypt i en bok, eller sovende. Det er definitivt en annen arbeidskultur her, men det stopper ikke studentene fra å være sosiale og dra ut på byen. Man merker også at det kreves mye gjennom semesteret. Så og si alle fag jeg har her har konstant assignments som teller mot den totale karakteren, og de er ofte ganske omfattende, særlig i Maskinlæring. Det er også ganske vanlig at fagene gir karakterer basert på normalfordeling, altså avhenger karakteren din ofte av hvor bra resten av klassen gjør det, og koreanere jobber som sagt hardt, så det gjelder å ikke sluntre unna.
En stor forskjell fra NTNU er at det er mye større fokus på oppmøte, og de fleste fagene jeg har krever at du er tilstede minst 2/3 av forelesningene. Det stilles også ganske store krav til at du husker detaljert hva du har lært i tidligere fag. For eksempel slenges obskure teoremer fra lineær algebra rundt som selvfølger i forelesninger.
Når det kommer til campus har NTNU mye å lære fra SNU. Det er kun rundt tretti tusen studenter på universitetet, men campus er på størrelsen med en liten norsk by. Du har alt du trenger her fra kafeer, dagligvarer, frisør, banker, bokbutikk, kafeteriaer, restauranter og mer. Det er også store avstander, så antallet skritt hver dag er definitivt høyere her sammenlignet med Gløs for min del. Resultatet er at det faktisk er mye plass per student, med mange steder man kan sitte å jobbe både selvstendig og sammen. Det merkes at skolen bruker mye penger på fine lokaler, og faktisk prioriterer at det skal være gode arbeidsområder for alle. Det er student-lounger for ulike studier, store arealer på biblioteket, egne student-kafeer og en rekke kantiner og restauranter for enhver smak. I tillegg er det masse natur mellom byggene, noe som virkelig gjør gåturene mellom forelesninger mye bedre.
Men, utveksling er jo om så mye mer enn bare studier, så hvordan er det sosiale her i Korea? Antakelig vil du bli kjent med flest utvekslingsstudenter, da de fleste koreanske studentene har sine egne gjenger og som regel ikke er så interessert i å legge om til engelsk for å bli kjent med deg. Selv om studenter typisk kan engelsk ganske godt så er de ganske usikre på engelsken, og typisk litt flaue over å snakke dårlig engelsk. Likevel har jeg blitt kjent med noen koreanere gjennom SNU Buddy programmet. Dette er en studentorganisasjon som deler utvekslingsstudenter i grupper med koreanske «buddies». Du får din egne «personlige buddy» sammen med rundt 5 andre, og igjen er dere del av en større gruppe på typ 40. SNU Buddy arrangerer i tillegg mange arrangementer som kalligrafikurs, sportsdag, temple-stay og en ukentlig pub-kveld. Buddyprogrammet har definitivt vært det viktigste for meg når det kommer til det sosiale, særlig siden det er her jeg har møtt alle vennene jeg har fått under oppholdet.
Et problem mange støter på her er at de fleste bor i veldig små leiligheter. Enten du bor på dobbeltrom i dorm som meg, eller i et knøttlite kollektiv utenfor campus så er det aldri aktuelt å dra hjem til noen. Derfor gjør man så og si alt sosialt andre steder, som for eksempel brettspill-kafeer, restauranter, parker, karaokebarer eller PC-kafeer. Så og si alt du kan tenke deg å gjøre finnes det en kafé som spesialiserer seg innen. Vår favoritt så langt har absolutt vært brettspillkaféene.
Sør-Korea er også ideelt om du ønsker å reise rundt. I Sør-Korea bør man absolutt sjekke ut byen Busan på østkysten, og øya Jeju. Jeju er som syden for koreanere, og flyene fra Seoul går typ hvert femte minutt! Dette er den mest populære innenlandsreisen i verden. Sør-Korea ligger også ideelt for å utforske andre land i Asia. Vi skal for eksempel reise til Filippinene i November. Det er mye billigere å reise til landene i nærheten herfra enn det er fra Norge, så man bør benytte muligheten når man har den! En ting å være klar over derimot er at man i Sør-Korea må skaffe seg “Alien Registration Card”, altså et koreansk ID etter man ankommer. Før du har fått dette kan du ikke reise ut av landet (dersom du har intensjoner om å fortsette utvekslingsoppholdet i etterkant). For min del fikk jeg dette i starten av Oktober, men du kan få det enda raskere om du går gjennom søknaden for ARC individuelt fremfor gjennom skolen slik jeg gjorde.
Sør-Korea byr også på vakker natur og mange muligheter for å oppleve den. Like nord for Seoul er blant annet en nasjonalpark hvor man kan gå til toppen Bukansan, en tur jeg kan anbefale alle. Du tenker kanskje at gåturer til fjelltopper ikke er helt for deg, men her i Sør-Korea er det noe helt annet enn i Norge. Stiene er nemlig godt tilrettelagt med trapper og gelendere så og si hele veien, og ofte er det ikke lov å gå utenfor de oppmerkede områdene ut i naturen. Ganske ulikt allemannsretten her i Norge altså. Men, det betyr også at slike turer er tilgjengelig for veldig mange fler, og du vil alltid møte en haug pensjonerte koreanere med fullt turutstyr som har nådd toppen før du i det hele tatt tenkte på å starte.
Du trenger heller ikke reise særlig langt for å oppleve mye. Her i Seoul finner du mer enn nok av severdigheter som parker, tårn, palasser, kjøpesentre og mye mer. Selv synes jeg det er veldig gøy hvordan de gamle, tradisjonelle bygningene som gamle palasser fortsatt eksisterer side om side med de nye, moderne bygningene. Det ene øyeblikket kan du vandre langs store kjøpesentre og vestlige kjeder som Starbucks og Subway, og det neste kan du være midt i et gammelt, koreansk palass omgitt av natur og vakter kledd i tradisjonelle uniformer.
Matkulturen i Korea er ganske annerledes enn i Norge. Det er mye vanligere at man deler mat her, som for eksempel i koreansk BBQ. Det kan minne litt om en norsk taco. Man får servert alle ingrediensene, og griller kjøttet på på bordet mens man spiser og setter det sammen med en rekke side-retter som alle deler. Det er vanlig man alltid har småretter ved siden av, som kimchi, ris, suppe, sjøgress etc. Fun fact: det koreanske ordet for mat og ris er det samme.
Om du er vegetarianer kan det være ganske vanskelig å finne mat i Korea, særlig koreansk mat. I de fleste rettene er kjøttet stjernen, gjerne også dyp fritert og servert med en saus proppet med sukker. Misforstå meg rett, maten her er veldig god, men etter en stund kommer du til å savne et godt stykke grovt brød, eller hva som helst som ikke er servert med ris.
Ferdigmat er også veldig viktig her. Dagligvarebutikker og kiosker har typisk hele seksjoner dedikert til ramen-pakker, og du kan kjøpe ferdig kokte egg, eller min favoritt: ris trekantene. Snacksutvalget er også svært annerledes enn i Norge, og min favoritt her må være Pocky / Pepero. Jeg kan også heller ikke unngå å nevne guds gave til menneskeheten: bananmelk. De har dog også mye merkelig, som for eksempel sjokolade med smak av hvitløksbrød.
Sist men ikke minst så må jeg nevne hvor ekstremt billig det er med mat her, om du ikke lager den selv. All ferdigmat og restauranter er veldig billig i forhold til Norge, men spesielt billig er student-kafeteriaen. Her kan man få frokost, middag og lunsj til hele 7kr per måltid. Ikke nok med det, om du spør om ekstra er kantinedamene mer enn glade for å kunne gi deg litt ekstra mat.
«Trenger du å kunne koreansk?» lurer du kanskje. Vel, den jevne koreaner snakker ikke engelsk, så i taxier og på restauranter merker man virkelig språkbarrieren. Likevel kan man fint klare seg uten å lære koreansk på forhånd, men du vil virkelig dra nytte av å lære deg noen av de viktigste frasene som
안녕하세요 (annyeonghaseyo) – Hei
감사합니다 (gamsahamnida) – Takk
X 주세요 (… juseyo) – kan jeg få X vær så snill
Noe annet som er veldig fint er at veldig mange ord på koreansk er så og si det samme som på engelsk, men “koreanifisert”. Her er noen eksempler på hvordan du ville uttalt noen ord på koreansk
Nice → Niceuh
Cake → Caikuh
Coffee → Coppi (koreansk har ikke «f» eller «v»)
Orange juice → Orengi juicuh
Salad → Selåduh
Heldigvis er det ganske lett å navigere seg gjennom det koreanske språket med Papago-appen, lignende Google Translate, men bedre tilpasset for koreansk. Her kan du ta bilde av hva som helst og få det oversatt. Denne appen er en must-have da ting som regel ikke er oversatt til engelsk.
Selv har jeg tatt språkkurs her 2 ganger i uka på SNU sitt språksenter. Dette er et ganske intenst kurs, og det er vurderinger, karakterer og obligatorisk oppmøte. Dette er absolutt ikke et kurs for deg som kun vil lære et par fraser og fortsette. Kurset koster også penger, men SNU vil refundere mesteparten. Det jeg derimot fikk vite etter kurset startet er at «College of Engineering» på SNU tilbyr et gratis språk/kultur-kurs for deres studenter. Dette er et mye chillere kurs, uten oppmøtekrav og karakterer. Det er lite info om dette, men kan absolutt anbefales.
Høflighet er veldig viktig i Korea. Det er stort fokus på å respektere de eldre, og det finnes et drøss med «regler» for hvordan du skal oppføre deg. For eksempel er det uhøflig å gi eller ta i mot noe med en hånd. Det er også sett på som uhøflig å snakke på bussen, da man ikke vil forstyrre andre. Du vil også merke fort at koreanere er veldig lovlydige. Du vil for eksempel aldri se en koreaner krysse gaten på rødt lys. Det er også svært lite kriminalitet her. Du kan for eksempel gå fra alle dine eiendeler på en café i et par timer, komme tilbake, og finne alt nøyaktig der du la dem. Jeg har faktisk aldri vært i en by som føles tryggere enn Seoul, som er rart med tanke på at det er godt over dobbelt så mange som bor i Seoul som det bor i hele Norge.
Når du hører Korea er det jo ganske naturlig at du fort tenker på Nord-Korea. «Er det ikke skummelt å være så nære Nord-Korea?!» tenker du kanskje? Og ja, det er litt rart å tenke på at jeg nå bor kun 1 time unna landet man kun hører om på nyhetene i forbindelse med atomvåpen og missil-tester. Det er likevel ikke noe særlig frykt for at noe skal skje her, selv om de to landene teknisk sett fortsatt er i krig. Man kan faktisk besøke grensen og dra inn i den demilitariserte sonen. Her kan man se over til en landsby i Nord-Korea, og besøke tunneler som har blitt gravd under grensa etter at våpenhvilen begynte. Å besøke grensa var absolutt en rar, men samtidig veldig spennende opplevelse. Om du noen gang besøker Korea, enten på utveksling eller reise, kan jeg absolutt anbefale å ta turen hit.
Om du skulle være interessert i å dra på utveksling til Sør-Korea er det bare å ta kontakt enten på facebook, Abakus Slacken eller mail: yvind.monsen@gmail.com.