Abakusrevyen 2020: «Satte spor» er en tidvis morsom, godt spilt, men samtidig usannsynlig uoriginal revy, som spiller alt for mye på inside jokes.
IDI - hva er greia?
Hele showet starter med at en dame, som skal spille en liten krøllete instituttleder på 50 med gebrokkent engelsk, kommer opp på scenen. Hun er ikledd en kåpe à la TIX sin, og det flommer over med penger rundt henne. Hele nummeret overspiller at instituttet har alt for mye penger, og at de bruker alt for mye på fest. Selv om sangen er en slager og syngingen er fin, klarer jeg ikke tenke på annet enn at det kjennes ut som at jeg har hørt samme tekst 50 ganger tidligere.
Satte bremsespor
Etter et par standard, småmorsomme sketsjer, slapp skuespillerne seg løs i nummeret «Satte bremsespor», som er en barnslig parodi av tittelen på revyen. Dette nummeret spiller kun på å være så drøy og grotesk som overhodet mulig. Selv om skuespillerne slipper seg løs, hjelper det ikke når skjetsjforfatteren ikke har tenkt på at nummeret må være underholdende. Hele dette nummeret gir en kraftig bismak, og ønskes slettet fra hjernehinnen øyeblikkelig.
Ikke i tråd med MMI
Scenen på Rockheim er noe av det mest utrolige jeg har sett. Pyroshowet som settes opp, samtidig med utrolig fete props, som en luftballong i 1:35 skala, viser virkelig at scenefolka har stått på for å få scenen til å skille seg ut fra de andre generiske scenene som vanligvis brukes i en studentrevy. Men nummeret der scenefolka virkelig fikk vise hva de var gode for, var under en sketsj om en programmeringstime der de ikke hadde tatt seg bryet med å installere stikkontakter i salen. Om dette var med vilje eller ikke vet jeg ikke, men det er utrolig realistisk.
Dessverre må scenefolka få litt pepper, ettersom mange av scenene ikke fulgte Don Normans prinsipper. Blant annet hadde de et nummer med en stor bryter, som skulle fungere som en tidsmaskin. Problemet var bare at da de vridde bryteren mot høyre, gikk de tilbake i tid. Utrolig unaturlig mapping som ville fått Norman til å ville legge seg i grava.
Skuespillerprestasjoner av dimensjoner
“Å herreguuud, skuespillerne er så syyykt flinke.”
Eksemplarisk avslutning
Etter å ha ledd meg gjennom mange nummer, var det omsider tid for avslutningsnummeret. Etter en catchy avslutningssang ble hele showet tar slutt med et høyt og klart «av med byxorna» fra salen. Undertegnede likte spesielt referansen til Yes Man av Bjørn Johan Muri under avslutningsnummeret og sier seg dermed “helt OK” fornøyd med revyen.
Til slutt vil jeg bare legge til at jeg ikke har sett revyen, men det bør du: https://abakusrevyen.no