Det er jul, kanskje til og med julaften når du leser dette. Jeg håper du har satt deg godt til på poteten eller i lenestolen, har hørt bjellene ringe og sølvguttene synge julefreden inn i hjemmet. Kjenner du lukten av ribbe, pinnekjøtt, kålrabistappe, medisterkake og riskrem sive ut fra kjøkkenet? Det er viktig å hygge seg i den aller mørkeste tiden med kjente og kjære, julegodt, juletradisjoner – og alt annet som hører med. I år blir det ikke så mye av disse tingene for meg – jeg er nemlig et sted hvor jul er synonymt med røde og hvite reklamer, eksamensperiode og prosjektinnleveringer. Her er mitt julekort til dere fra Beijing, Kina.
Før jeg fortsetter på det middelmådige juleeventyret, vil jeg si et par lystbetonte ting for å ikke skremme potensielle utvekslingsstudenter fra å begi seg ut på reise til Kina. Elleve måneder og tre uker av året er nemlig Kina fortreffelig kult. Spør deg selv: hva vet du egentlig om Kina? De har et rødt flagg... med noen stjerner? Noe med kommunisme kanskje? Mao? Er det ikke der det produseres så mye juggel? De er mange folk, og de spiser ris! Og kinamat såklart. Dette er noen av tankene jeg satt med før jeg reiste av gårde på utveksling til Kina. Samtidig som noen av tingene stemmer – ja de HAR faktisk kinamat, og ja de ER mange folk – så var ikke min fremstilling av Kina i nærheten av sannheten. Kina er et høyteknologisk samfunn som vokser frem i enorm fart. De får vestens bruk av mobilteknologi til å virke som den forrige utgaven av «Computer Networking: A Top-Down Approach». Den enorme befolkningen gjør at ethvert nisje marked har en mulighet for å etablere seg, og det er alltid folk som er villige til å prøve ut nye løsninger. I tillegg er folket stolt, og de jobber for å få både seg og landet sitt opp og frem. For arbeidskraften er det ingen fridager i uka, alle butikker har som regel åpent fra mandag til søndag til samme tid hver dag. Et utvekslingsopphold her er som et dykk inn i en simulasjon av et teknologimarked, hvor man opplever betatesting og produktleveranser hver dag. Mange av løsningene er løsninger en kanskje kan ta med seg hjem til Norge. Maten? Ja den kommer vi tilbake til i et senere avsnitt.
当我到在这里时间,我无法任何听懂了。所有人都中文说话,并文都中文的写了。如果你不会说一点中文,我认为住在中国一点难。但是如果你想要学中文,或许这里是最好的地方。没有人会说英语。你们可以用手机词典。那工作一点点。我每天自习中文,并我现在能告诉其他的人我的原意,而他们将听懂我的意思。但是,当他们给我他们的回答,他们常常很台快的说着,而我无法听懂着。我认为我一天能跟他们讲话并听懂了。
Tsinghua universitet er veldig stort – Ikke bare når det kommer til areal og antall mennesker, men også omdømme. Med sine omtrentlige 37 000 studenter, som nesten alle bor på campusområdet, tar det rundt femten minutter å sykle fra den ene enden av campus til den andre. I tillegg til studenter bor en del forelesere på området, men også eldre personer som enten tilfeldigvis bodde i området før campus ble bygd, eller tidligere professorer som fortsatt får bo her. Det er rundt 14 kantiner på området, som alle har delvis samme mat, men også sine egne særpreg. Det koster forresten rundt 15–40 kroner om du spiser alle dagens måltider på campuskantinene – alt etter hva du velger fra kjøkkenet. Studieområder finner du på bibliotekene og de utallige kaféene. I tillegg kan en studere på dormrommet sitt, på studierommene satt opp i dormene, eller i egne grupperom som kan bookes. Ikke ulikt NTNU med andre ord. En av kaféne, Dufeng Coffee, har pussig nok et enormt bilde av Henningsvær spredt over en hel vegg.
Det akademiske nivået er litt forskjellig. Når det gjelder data, er Tsinghua på noen rangeringer nummer én innenfor Computer Science and Engineering. Det får man også følelsen av ettersom de gjennomgår veldig ferskt stoff innenfor en del fag, deriblant maskinlæring og Internet architecture. Som utvekslingsstudent vil du ta fag på engelsk, mens de kinesiske studentene studerer på kinesisk. Jeg har fått inntrykk av at innholdet i forelesningene er de samme, ettersom de stadig glemmer å oversette et ord her og der i hver powerpoint-presentasjon. Arbeidsmengden i form av individuelle innleveringer mistenker jeg er litt mindre for de internasjonale studentene – samtidig som jeg tror det er mer fokus på gruppearbeid for oss utvekslingsstudenter. Jeg kan nevne at jeg dette semesteret har hatt fire gruppearbeid i fire forskjellige fag. Det er likevel fullt overkommelig å både gjøre skole og reise for å oppleve Kina og kulturen.
Et kjapt søk på Google angående Beijings befolkningsstørrelse gir et resultat på drøyt 21 og en halv million innbyggere. Byen er full av historiske bygg. Kjente steder som Tiananmen Square, den forbudte by, sommerpalasset, OL-anleggene, det gamle sommerpalasset og den kinesiske mur er noen få av tingene en bør sjekke ut hvis en er på gjennomreise. Til tross for at det er mye kult å se, og at det er en by som er i konstant endring, så kan det være vanskelig å føle at en får noe godt grep på byen. Det er en by som er strukket ut over et enormt areal, og det tar fort to timer å dra fra den ene enden av byen til den andre. De store avstandene mellom kjente områder i byen, og mellom geografiske holdepunkt som høye bygg, gjør at en kan føle at hvert område er litt isolert. Man kan for eksempel ikke se de høye byggene om man forlater området de er i, noe som kan gjøre det komplisert å ha noen følelse av hvor i Beijing man befinner seg relativt til andre steder i byen.
Når det er sagt, så er kollektivtransporten veldig bra og billig. Didi, som er landets svar på Uber, er også veldig rimelig og ofte et raskere og enklere alternativ enn undergrunnen. Museum, shoppingområder, restauranter, food streets, kunststrøk og parker – du finner alt i Beijing! I tillegg er jernbanenettverket fra Beijing veldig godt utbygd, så om du skulle føle deg innestengt en dag, er det lett å ta tog eller fly til andre steder i Kina.
喂,你好,外卖到来了(Wei, ni hao, wai mai dao lai le) – hører du når du plukker opp telefonen. Det betyr «Hei, take away maten din er her». Pizza, burger, fritert kylling, stir–-fry, nudler, kake – det er ingen ende på hva du kan bestille som takeaway i dette landet. Særlig i Beijing. Hovedstaden er et naturlig samlingspunkt for landets kulinariteter, og det gjenspeiles i utvalget av både kinesiske og internasjonale restauranter. De fleste av dem tilbyr takeaway levert på døren. Pris for levering rangerer fra gratis til rundt ti kroner. Et eksempel jeg liker å nevne er at jeg kan bestille «matcha soft serve ice cream» fra min favoritt iskrembar, som befinner seg 3 km unna dormrommet mitt. For 28 kr blir den levert på døren innen 25 minutter, innpakket slik at den er like kald og ser ut som den nettopp ble tappet.
Det er billig, lettvint, de har et enormt utvalg, og det er altfor godt. En må virkelig passe på å ikke spise og drikke for mye eller for usunt. Å kunne lese menyene i restaurantene er i seg selv en god nok motivasjon til å lære seg litt kinesisk. Siden jeg kom hit i august, har jeg kun laget mat én gang. Det er ikke bare fordi jeg ikke har hatt tilgang til kjøkken, men også fordi det er rimeligere å bestille maten enn å kjøpe ingredienser og lage den selv. Det ene måltidet jeg forøvrig har laget er risgrøt kokt på kinesisk melk i en mikrobølgeovn ved bruk av sushiris i mangelen på Ming grøtris. Resultatet ble 95% likt norsk grøt.
Kina er et land som har en god miks av kommunisme og kapitalisme. Det er kapitalistisk i den forstand at det er reklame og butikker overalt. Det er et konstant kjøpepress, men det gjør ingenting så lenge du er en velstående utlending. Til dere som lurer, så er du som fattig student i Norge en velstående utlending i Kina. Kommunismen viser seg frem fra sin beste og mest praktiske side når en skal bestille flybilletter eller togbilletter innenriks i Kina. Det er nemlig faste priser til enhver tid. Om du skal ut og reise om ti minutter eller om ti måneder, så er billettprisene de samme, på de samme rutene, på de samme tidene. Resultatet er at en kan ta seg en spontantur ned til Shanghai hvis en langweekend plutselig åpner seg fordi du jobbet ekstra hardt med innleveringene fra mandag til torsdag. Prisene for tog og fly er også rimelig så lenge du kompenserer med å velge litt kjipere reisetidspunkter som nattog i vanlig sete, eller siste avgang med fly.
Et par eksempler: Jeg tok nattoget fra Beijing til Xi'An til 160 kr. Toget tok 13 og en halv time på et litt ubehagelig sete. Med sete mener jeg en benk jeg delte med to andre personer. Når det kom til tilbaketuren tre dager senere, kikket jeg på muligheten for å oppgradere billetten min til et raskere tog, som høyhastighetstoget. Det kostet 600 kr for en billett med behagelig sete på en fem timer togtur. Valget falt likevel på flybilletten jeg oppdaget i samme slengen, 310 kr for to timer fly kl 22:45 om kvelden.
Å bo mens man reiser rundt er også veldig rimelig og enkelt. Med Airbnb og den kinesiske motparten har jeg bodd i både Shanghai, Xi'An og HangZhou til alt fra 50 kr til 120 kr natten i respektable leiligheter. Hvis du er eventyrlysten eller liker å utforske fremmed kultur og historiske plasser, er utveksling i Kina et ypperlig valg.
Prosessen for å søke utveksling til Tsinghua er ganske simpel. Du sier til internasjonal seksjon at du ønsker å utveksle hit. Når du får klarsignal for å søke må du fylle ut en søknad på Tsinghua sine nettsider. Ta gjerne kontakt med internasjonal seksjon så tidlig som på høstsemesteret året før du utveksler! Gjennom en samarbeidsavtale som heter IPIT får NTNU så vidt jeg har forstått veldig mange studieplasser på Tsinghua. I tillegg er det gode stipendordninger en kan søke på. Det er en del papirarbeid som må ordnes, både for det akademiske og for det å reise til Kina. Begynn med visumsøknad så tidlig som mulig, det er mye papirer som skal fylles ut. Om du ønsker å reise ut av Kina under oppholdet, vil jeg anbefale å søke utveksling for et år, da får du nemlig et visum som gir deg så mange inn og utreiser av landet som du ønsker – innenfor visumets gyldighetsperiode. I tillegg er det kult å være her lengre enn ett semester! Å finne fag for forhåndsgodkjenning kan også være noe knøvlete, men du trenger ikke legge for mye svette i det. Det første semester mitt her ble kun et av fagene jeg hadde planlagt å ta tilbydd. Det viktigste er bare at du gjør jobben din og setter deg inn i fagene de har her, og får fylt ut skjemaet. Du finner tilsvarende fag eller noen som passer godt nok til å erstatte de som ikke nødvendigvis tilbys under ditt opphold her. Når alt dette er sagt, så vil jeg påpeke at jeg først kom i gang med prosessen for å søke meg til Tsinghua i mars 2019, altså godt inn i semesteret like før avreise.
Lånekassen gir deg som utvekslingsstudent like mye i lån og stipend som når du er i Norge. I tillegg gir de litt ekstra for å dekke flyreiser hjem og tilbake. Her i Beijing rekker dette veldig mye lengre enn i Norge. Jeg betaler rundt 100kr natten for dormrommet mitt, hvor ansatte faktisk vasker rommet for deg tre ganger i uken, og skifter laken og sengetøy en gang i uken. For de som er litt trøtte eller litt for mett på julemat til å multiplisere, blir det ca 3000 kr for husleie i måneden. Maten på campus er som nevnt allerede veldig billig, og som boende på campus er det fem minutter å gå fra dormrommet til nærmeste kantine. Det er muligheter for ekstra stipender å søke på. Jeg hadde sommerjobb sommeren før jeg reiste til Kina, men har enda ikke hatt behov for ytterligere midler enn det jeg har fått av lån og stipend. I tillegg får du veldig mye for pengene her, både når det kommer til mat, reise og materielt som klær og elektronikk – så hvis du tenker på økonomi når det kommer til utveksling så er Tsinghua nok en gang å anbefale. Kina ligger også veldig sentralt i Asia, noe som gjør reiser til andre land i Asia rimeligere enn å reise fra Norge.
Mange har nok hørt om sensur av Internett i Kina. Til det kan jeg bare si at det stemmer, det er mye av media som er blokkert, og det er av den grunn vanskelig å holde kontakten med venner i vesten, og vesten generelt. NRK, Facebook og Google er blant tjenestene jeg savner mest. VPN fungerer for å få tilgang til disse tjenestene, men det er nokså ustabilt, og overhodet ikke noe man til enhver tid kan stole på. Jeg har fått mine viktigste kontakter til å registrere seg på kinesiske sosiale medier, slik at jeg kan ringe og chatte hjem til enhver tid.
Jeg vil bare kjapt nevne at hvis noen har spørsmål om å utveksle til Kina eller Tsinghua, så kan dere sende meg en mail på tobiassk@stud.ntnu.no.
Kineserne feirer ikke jul, annet enn kommersielt. Det er mye julereklamer, og de har en del julepynt og dekorasjoner i butikkvinduene sine. Restauranter kjører tilbud, og de store internasjonale kjedene som Pizza Hut, McDonalds, KFC, Burger King, Subway etc. har alle sine julemenyer. Det vestlige strøket i Beijing har en del restauranter som lager tradisjonell julemat, deriblant er det en dansk restaurant som har dansk-skandinavisk julebuffet. Det er også et tysk «Brauhaus» som tilbyr ganske OK svineribbe med «Sauerkraut».
Så hva gjør jeg i jula? Jeg har tre prosjektdemoer på selveste julaften, klokken 09:50–12:15, 13:30–16:50 og 19:20–21:45. Første juledag venter nok en fremføring fra 13:30 til 16:50, etterfulgt av en eksamen andre juledag. Deretter blir det rolig frem til ny eksamen andre nyttårsdag. Det er med andre ord umulig å reise hjem til jul som utvekslingsstudent i Kina – noe jeg var klar over før jeg reiste hit. Helt på tampen på julaften venter et par kommunist-øl og en bøtte Kentucky Fried Chicken sammen med Håvard fra 4. klasse datateknologi og kjæresten hans som også er her i Beijing. Med julemusikk på øret satser jeg på at neste års julefeiring blir ekstra lystig, og jeg har slått meg til ro med at jeg er i en annen verden som ikke feirer jul – «When in Rome». Til alle dere i kongeriket, God jul!
Slenger med litt ekstra bilder på enden her i tilfelle noen enda er i tvil på om de vil søke utveksling til Kina.