DK2.0 – et steg i riktig retning

Pizza, kake og krangling med gamlinger fra backup. En helt grei oppsummering av hvordan diskusjonskvelder var før. Men hva skjer når de oppmøtte heller deles inn i grupper basert på kjennskap til Abakus? Blir det resultater av å jobbe en hel ettermiddag med et tema man synes er interessant? readme analyserer DK2.0 – også kalt Vedtaksworkshop.

Først litt praktisk informasjon. Diskusjonskveld er et møte som hovedstyret i Abakus arrangerer én gang i semesteret. Alle medlemmer av Abakus er inviterte og det serveres pizza og kake. Ofte er det større saker som blir diskutert, noe som hjelper styret med å ta beslutninger, samt fremme forslag for Generalforsamlingen. Tidligere har diskusjonskveld blitt holdt i et auditorium der alle i salen følger et felles program, typisk ledet av Abakus-lederen. Hver sak ble diskutert blant alle i salen – konklusjonen kommer når styret tar en endelig beslutning eller saken fremmes for Generalforsamlingen.

Høy terskel før

Aller første gang jeg møtte opp på diskusjonskveld skjønte jeg raskt hvor lista lå. Halvparten av salen var medlemmer fra backup, og bortimot alle resterende var komitémedlemmer. Som en lusen andreklassing fra readme følte jeg meg relativt naken når gamle bedkommere, arrkommere og webkommere greiet ut om driften til Abakus. Hva var poenget med at jeg skulle rekke opp hånda med et forslag om jeg ikke hadde en skvett med kunnskap om hvordan linjeforeningen fungerte? Setter det litt på spissen nå, men tipper jeg ikke er den eneste som har vært akkurat der.

Så hva gjør man for å senke terskelen for å møte opp på diskusjonskveld? Hovedstyret forsøkte å løse dette i år. De fikk nemlig en idé like etter nyttår om hvordan man kan reorganisere diskusjonskvelden. Hva med å la alle bestemme hva de vil jobbe med og dele dem opp i grupper basert på det? Kanskje de også kunne kommet så langt at et statutt-forslag eller en resolusjon kunne legges frem for Generalforsamlingen? Endringen ble bestemt, og etter knapp tid til planlegging ble diskusjonskvelden holdt med et nytt format: vedtaksworkshop.

Dagsorden

På vedtaksworkshop fikk vi først en liten innledning fra Edvard om hvordan programmet så ut. Så fikk vi presentert de forskjellige problemstillingene vi kunne jobbe med, etterfulgt av en håndsopprekning for hvem som ville jobbe med hva. Her er en oversikt over hvilke caser vi kunne velge mellom:

• «Etter oljen». Hvordan sørger man for en bærekraftig drift av Abakus? Hva skjer om vi ikke lenger får tjent penger på bedpres?
• Sammensetning av Hovedstyret. HS består av åtte komiteledere og en trio med komité-bakgrunn, er dette en bred nok representasjon av foreningen?
• Demokratiske avstander. Mange føler de ikke blir hørt. Hvordan kan man senke de demokratiske avstandene i Abakus?
• Rekruttering. Hvordan kan Abakus opprettholde at det er attraktivt å gå på et av sine studier?
• Sparing, overskudd og pengebruk. Burde man bruke mer av sparepengene? Burde man budsjettere for å gå i null?
• Trivselsundersøkelsen. Hvordan går vi frem for å bedre trivselen i Abakus?

Videre ble vi delt i grupper basert på håndsopprekning, og satt oss ned på et av bordene i R2. Da vi hadde satt oss ned og hilst på gruppa fikk vi en lenke til en Google Drive-mappe som inneholdt problemstillingen vår, samt informasjon som var relevant for vår case.



Akkurat her vil jeg stoppe litt, for nå fortjener planleggerne mye ros. Det at vi fikk utdelt konkret informasjon, som Hovedstyret sitter med til daglig, gjorde at man enkelt kunne sette seg inn i alle sakene uten å ha noen som helst kunnskap om temaet fra før. Jobbet man med trivselsundersøkelsen lå undersøkelsen vedlagt med flotte grafer og all informasjonen man trengte. Jobbet man med økonomi og sparing var Abakus sitt offentlige budsjett vedlagt, med mer. Alle problemstillingene fikk den nødvendige informasjonen for å belyse dem skikkelig, slik at man skulle ha mulighet til å diskutere. Etter min mening fungerte dette veldig bra, ettersom det utjevnet forskjellene mellom de som kunne mye fra før og de som ikke kunne noe.



Men blir det noe av dette?

Gjennom ettermiddagen satt alle gruppene og kvernet på sin case. Programmet la opp til at vi etterhvert skulle ha snevret oss inn og kommet med et konkret forbedringspotensiale eller en konklusjon relatert til det vi jobbet med. Videre kunne vi få feedback fra de andre gruppene, og eventuelt velge å jobbe mer med saken og fremme et forslag for Generalforsamlingen.

Spørsmålet er da om vi har sett – eller kommer til å se – resultater fra dette. Svaret på det er sannsynligvis «ja», etter min mening. Flere av gruppene kom langt i arbeidet med sine caser, og noen har til og med bestemt seg for å fremme saken sin under generalforsamlingen på fredag 22. februar. Tidligere har fremming av saker vært noe man forventer at Hovedstyret jobber med, men jeg synes det er et veldig godt steg i riktig retning å legge opp til at alle abakuler også skal ha mulighet om det er noe de er misfornøyde med eller brenner for.

readme sin konklusjon havner i den positive kategorien når det gjelder vedtaksworkshop. Dette er en flott mulighet for å endre kulturen om at Hovedstyret er de eneste som foreslår endringer i Abakus, samtidig som det forhåpentligvis senker terskelen for å komme på generalforsamlingen eller delta i linjeforeningen generelt. Kanskje man kan endre navnet, og bleste litt mer for arrangementet, men ellers virker dette som et godt steg i riktig retning for Abakus og inkluderingen av flere abakuler.

Om du vil se resultatet selv kan du møte på generalforsamling fredag 22. februar klokken 16:15! Det blir pizza, kake, kaffe, brus og mye god diskusjon. Bruk din stemme som medlem av Abakus!