To chill or not to Chile

Chille i Chile?

Nå har jeg vært Chile, eller nærmere bestemt Valparaiso, i godt over tre måneder. Valparaiso ligger halvannen time fra hovedstaden Santiago, og har rett under én million innbyggere. En smule større enn Trondheim der altså. Byen er kjent som utdanningshovedstaden samt kulturhovedstaden i Chile, noe jeg tror bildene jeg har lagt med viser relativt greit. Valparaiso er kjent for sine mange «cerroer» (høyder) byen har hele 39 stykker, noe som gjør forflyttelse til og fra vors til et mareritt til tider. Smart som jeg er, har jeg strategisk funnet en bolig som ligger på planet. For øyeblikket bor jeg i en boligblokk med en chilensk jente, og jeg betaler vel 3700 for rom med dobbeltseng og eget bad, i tillegg til at vi har treningssenter og svømmebasseng i bygningen. Dette er en del mer enn det mine venner betaler, men man kan si at man betaler for det man får. Til neste semester skal jeg nok flytte til et mer «chilensk» sted for å få opplevd dette også.





Å reise på utveksling er et valg man må ta og en prosess man må gjennomføre en ganske god stund før man en dag sitter på flyet og smått innser at «dette skjer jo faktisk». Min prosess med å ta dette valget begynte kanskje allerede på videregående, siden jeg hadde ganske stor interesse for språk, og da spesielt fremmedspråk. Jeg hadde spansk og var kanskje den eneste i klassen som syntes det var gøy. Jeg tenkte at dette var noe jeg ville lære skikkelig, og tankeprosessen om utveksling startet, til tross for at jeg ikke visste hva jeg ville studere. Nå tenker du kanskje «men hvorfor reise til Chile når de snakker spansk i Spania?». Vel, jeg valgte Chile fordi jeg ønsket å reise på utveksling et sted ikke alle andre var (hei Brisbane!). Det var også en fantastisk mulighet til å lære spansk skikkelig, da alle kursene her er på spansk i motsetning til mange universiteter i Spania, og for å ikke snakke om alle reisemulighetene i Latin-Amerika (også kommer det med å utvikle meg selv, lære mer om livet og de der tingene).

Siesta

Så over til noe litt mer spennende, skolen. Jeg studerer ved Universidad Tecnica Federico Santa Maria, et teknisk universitet som kan minne litt om NTNU med den store hovedbygningen. Og der stopper vel egentlig likhetene. Neida. De er faktisk regnet for å være et av de beste universitetene i Chile innen tekniske fag. Skolen har også et ganske stort tilbud av fritidsaktiviteter og idretter man kan holde på med på og etter skoletid. Jeg har selv holdt på litt med «friidrett», og jeg vurderer å prøve meg på noe annet til neste semester.



Skolen

Jeg tar cirka de samme fagene jeg ville tatt som fjerdeklasse datastudent i Norge, men må ta litt flere fag grunnet at fagene her er «verdt» litt mindre. Semesteret ble også utsatt tre uker på grunn av feministstreik, og av en eller annen grunn tror foreleserne at vi vil rekke å gå gjennom samme mengde pensum, så med seks fag har det vært ganske mye skolearbeid i det siste. Jeg skal ikke stikke under stol at jeg til tider har gjort mer skole her enn i Trondheim, men det går i bølgedaler. Noe av grunnen til det kan også skyldes at alt tar mye lengre tid når det er på spansk samt andres måter å jobbe med gruppearbeid på.

Det er også bare å gjøre seg vant med først som sist at chilenere har arvet spanjolenes «siesta»-modus; folk er sene, og det må man bare finne seg i. Professorene jeg har i de fleste fag kommer som regel minst tre minutter for seint hver forelesning, noe som har ført til at jeg er minst fem minutter for sen selv (viktig å tilpasse seg den chilenske livsstilen). Det som er litt rart for meg er at det er forventet oppmøte i timene og at alle vurderinger teller på karakteren. Det vil si at i stedet for fire eksamener i slutten av semesteret, er det flere deleksamener og karakterer på oppgavene man gjør. Sånn sett så vil jeg få en litt mer rolig eksamensperiode, noe jeg ser frem til. At det er obligatorisk oppmøte er også et problem med tanke på at jeg er så heldig at jeg har forelesning fra 10-13 hver lørdag, men mange forelesere tar litt ekstra hensyn til utvekslingsstudentene, så det går som regel veldig greit om du ikke møter opp.

Jeg visste på forhånd at skolen ville bli en utfordring, dette mye på grunn av det språklige. Som tidligere skrevet, all undervisning er på spansk og det er nesten ingen som kan engelsk. Selv om man ikke er i nærheten av å være flytende i spansk har de fleste forståelse for det. I tillegg var jeg på språkkurs to uker før skolestart noe som var givende både når det gjaldt det vennskapelige og det språklige. Det som kom litt som en overraskelse på meg er måten chilenere snakker spansk på. Her i Latin-Amerika er de kjent for å snakke vanskeligst/styggest (alt hvordan man ser på det) og vanlig kastellansk spansk er nesten barnemat i forhold.

Fiesta

Som student i Trondheim er du kanskje godt vant med å gå ut opptil flere dager i uka, det er fullt mulig å gjøre i Valparaiso også. Det er plasser for enhver smak, kanskje med unntak av de som blæster russesanger. Heldigvis har Chile og Latin-Amerika sin egen, deilige versjon av disse landeplagene; sjangeren heter så mye som Reggaeton og spilles overalt. Det ser ut som den infiltrerer de internasjonale hitlistene mer og mer så da får dere kanskje kjenne på gleden dere også.



En ting som har krevd litt tid å bli vant til er tidspunktet vorsene starter på; de begynner gjerne ikke før 22, og da skjer det fort at kvelden varer til seks dagen etter. Men her er det jo faktisk mulig å kjøpe alkohol etter 20:00 på hverdager også da, så det er muligens en forklarende årsak. Apropos alkohol, den er selvfølgelig mye billigere enn hjemme og man går aldri lei av å fortelle andre hvor mye en øl koster hjemme i Norge.

Chile er også kjent for sine mange jordskjelv (terremotos) og hva passer vel da bedre enn å finne opp en drikke med samme navn? Ryktene skal ha det til at det ble oppfunnet av engelskmann som etter å ha drukket en kombinasjon av ananasis, grenadine og pipeño (fermentert hvitvin) var så full at han trodde det skjedde et jordskjelv. Chile er også kjent for sin gode rødvin, og selv de billigste vinene til tjue kroner er en del ganger bedre enn de man kan kjøpe hjemme. Det sies at Chile beholder de beste vinene selv, noe jeg kan tro stemmer. Noe Chile derimot ikke er kjent for er sin gode mat, her har nok nabolandene mer å bidra med. Men maten ute er billig og det finnes selvfølgelig en del steder som har veldig god mat, og her i Valparaiso har de også veldig god fisk.

Reising

For mange er Sør-Amerika et ganske ukjent reisemål, noe som for meg er ganske rart, fordi Sør-Amerika har virkelig mye å by på. Alt fra verdens tørreste ørken, til verdens største regnskog til landskap som minner veldig om Norge. Grunnet streiken på tre uker tok tre venner og jeg avgjørelsen om at vi like greit kunne stikke en liten tur til Peru. Vi endte opp med to uker i Peru hvor vi besøkte alt fra isbreer, verdens høyestliggende innsjø til Machu Picchu. Det er også utrolig mange spennende reisemål innad i Chile, som i nord hvor mye av vinen kommer fra, samt verdens tørreste ørken som jeg ikke har fått muligheten til å besøke enda. I sør har de landskap som minner mye om Norge (og med samme temperaturer).

Du trenger derimot ikke å reise lenger enn med en lokalbuss for å oppleve ulik type natur. For eksempel ligger et veldig bra surfested en busstur unna noe vi har benyttet oss av en del ganger. I tillegg er det gode skimuligheter nær Santiago om vinteren. Grunnet over to måneder juleferie fra desember til mars skal jeg også reise en del rundt i ferien for å se hva mer Sør-Amerika har å by på. I tillegg har Chile en del flere fridager i løpet av semesteret enn vi har i Norge, så det er mange anledninger til å ta seg en langhelg i løpet av semesteret også.









Kultursjokk?

Du tenkte kanskje at AtB sitt busstilbud er litt dårlig til tider? Vel, kanskje blir du mer takknemlig etter dette. Bussjåførene i Valparaiso jobber for seg selv og ikke et firma, dette fører naturligvis til at de ønsker å ha så mange passasjerer som mulig på bussen, noe som kan være litt irriterende når de ikke gidder å kjøre på grønt lys fordi de tror det kan komme flere passasjerer. Det fører også til at de stopper hvor som helst for å slippe av og på passasjerer. I tillegg er bare 1/4 av busstoppene merket, så du vet om det er busstopp basert på om folk står og venter der fra før eller ikke. På noen busser er stoppknappen teipet over eller ikke-fungerende, så da tar bussjåføren seg frihet til å bare kjøre forbi stoppesteder som skolen og slikt. Veldig moro.

Jeg kunne sikkert skrevet en hel avhandling om hvordan kulturen er og hva som er annerledes i Chile og Latin-Amerika kontra Norge, men det skal jeg spare dere for. Håper det har vært en smule interessant og til slutt vil jeg bare si: reis på utveksling. Selv om prosessen med NTNU kan være noe herk er det virkelig verdt det.

Høres dette spennende ut eller sitter du inne med noen spørsmål er det bare å fyre løs. Mailen min er marie.a.svanes@gmail.com. Du kan også finne meg på Facebook.