UTVEKSLING ER GØY.
Det er et ordtak som heter at ærlighet varer lengst. Vi skal prøve å holde oss til det når vi skriver, og gi dere et usminket bilde av hvordan vi har det på tur.
For å gi dere en kort introduksjon: mitt navn er Karl Ivar. Jeg vokste opp i en tid hvor Carl Ivar Hagen hadde sine glansdager i rampelyset, så mitt folkelige navn ble kuttet ned til Karl - i et desperat forsøk på å unngå enhver assosiasjon til denne kontroversen av en kruttlapp. Jeg kom meg heldigvis over kneika, og havnet etter hvert i Trondheim. På NTNU. For å studere kommunikasjonsteknologi.
Etter tre vakre år i Norges teknologihovedstad valgte jeg å reise til Budapest på utveksling. Eller BudaFEST, som noen kaller herligheten. Her lever jeg livets glade dager sammen med noen av mine aller beste venner. Vi er fem gutter fra samme klasse som bestemte oss for å reise hit sammen, og ingen av oss har noen gang sett seg tilbake, med unntak av noen grotesk slitsomme søndager preget av uutholdelig fyllesyke.
Da vi kom hit valgte vi å dele oss i to, ettersom det var vanskelig å finne en leilighet for fem. Erlend, Vegard og jeg bor sammen, mens Martin og Nicholas er bestyrere i sin egen mansion med takterrasse eid av en rimelig shady kamerat med forkjærlighet for kjønnsdiskriminerende youtube-videoer og playboy-klær.
Vårt første møte med byen var ganske overveldende. Det er puber, barer og klubber “overalt”. De er åpne “hele” tiden og det er “alltid” liv. Om det er mandag eller fredag spiller ingen rolle. Klientellet på utestedene er blanda drops. Det er lokale ungarere, men kanskje enda flere turister og backpackere. Du hører ungarsk, fransk, spansk, engelsk og tysk mikset sammen i et livlig sammensurdium. Du opplever forskjellige kulturer på alle arenaer. Folk snakker annerledes, drikker annerledes og ler annerledes.
Bilde.
Det er kanskje noe av det jeg synes er aller kulest her. Mangfoldet. Særlig forskjellene. Noe som bringer oss over på det flotte, nye og mest spennende med utveksling. Nye vennskap. Fra forskjellige steder, med forskjellige holdninger fra forskjellige kulturer. Det å kunne sitte ansikt til ansikt med folk fra alle verdens kriker og kroker å snakke åpent om opplevelser var ganske mye mer spesielt enn jeg hadde forestilt meg. Det å first hand kunne høre hvordan ukrainere ser på konflikten med Russland, eller å høre om hvordan israelere og palestinere beskriver konflikten seg i mellom er ganske unikt. Utrolig forskjellig fra inntrykket man får av en fireminutters nyhetssending med Pål T. Jørgensen. Å shotte medbrakt lokal tequila med tykkhudede meksikanere er heller ikke noe du gjør hver helg på Samfundet eller på Løkka.
Vårt første møte med skolen var også relativt overveldende. Vi ble plassert i et stort auditorium sammen med flere hundre andre håpefulle. Disse ukjente menneskene skulle vise seg å prege hverdagen vår de neste månedene. Frankrike, Spania og Tyskland hadde flest studenter her, men det var også folk fra Sør-Korea, Taiwan, Mexico, USA, San Marino og et hopetall andre land. Det var med andre ord duket for språkbarrierer og kultursjokk. Til vår store begeistring gikk dette helt knirkefritt. Mye takket være sinnsykt bra organisering fra skolens Erasmus-program, i god kombinasjon med åpne og morsomme tilreisende.
Bilde.
Det var “fadderuke” med pubcrawl, bli-kjent-leker, og freshmen camp. Pubcrawl og bli-kjent-leker er sikkert kjent for de fleste, så jeg skal ikke si noe annet enn at det funker fjell også i andre land. Konseptet freshmen camp var litt mer ukjent - noe som gjorde at nervene var litt nærmere å stå i helspenn. Vi skulle reise sammen i buss til en av de største innsjøene i Sentral-Europa, Lake Balaton. Vi var velsignet med nydelig vær og rammene gjorde at det ikke kunne bli annet enn episk. Vi fikk rett. Det var bratt flaskeføring, morsomme folk og skyhøy sydenfaktor hva gjelder badetemperatur og konsumering av Breezers(<3). Etter tre magiske dager var vi tilbake til byen vi skulle tilbringe det meste av tiden vår i. Det var også klappet og klart for skolestart. ”No pun intended.”
Siden jeg begynte teksten med å proklamere et usminket innlegg, skal jeg prøve å overholde nettopp dette. Selv om 96% av oppholdet til nå har vært en dans på roser, har det faglige vært litt skrall. En del av emnene vi hadde funnet på forhånd, viste seg å ikke stemme overens med hva skolen faktisk underviste i. Det ble derfor litt begrenset læringsutbytte det første semesteret, selv om vi klarte å finne fag som erstatter de vi skulle hatt på NTNU. Etter noen måneder med tilvenning ble vi (fuck janteloven) ganske flinke til å håndtere den litt(veldig) rotete ungarske versjonen av studentweb. Vi fant bedre,mer krevende og mer relevante fag. Det skal dog sies at arbeidsmengden her er ganske mye lavere enn hva jeg hører den er på NTNU i skrivende stund. Når det er sagt, så var vel intensjonen bak å velge Budapest mer rettet mot fornøyelser og frihet enn faglig utbytte.
Bilde.
Jeg tror det er sunt å koble av og nyte utvekslingsåret mens man har muligheten. For det er faktisk litt “nå eller aldri”. Du har en helt spesiell mulighet til å reise til et helt spesielt sted for å oppleve helt spesielle ting med helt spesielle folk. Så om jeg var dere hadde jeg grepet den. Med begge hender, som vi gjorde.
Vi er, etter vår beste kjennskap, de første studentene NTNU har sendt til Ungarn. Nå som vi kjenner systemet, og har tilegnet oss en del erfaring kan vi være med på å videreformidle dette slik at fremtidige studenter fra NTNU ikke går i de samme fellene som oss. Det er veldig gøy og inspirerende å vite at vi kan være med på å påvirke prosessen til det bedre.
Et utenlandsopphold er ikke bare starten og slutten. Det er også hverdagen. Det er fagene, det er mandagene og det er onsdagene. Helgene er kanskje det som ligner mest på Trondheim. Forskjellen er at klubbene stenger klokken 06.00 på morgenen, og ikke klokken 02.00. På mandager kan du kjøpe øl til halv pris (fire kroner) på to av byens livligste utesteder. På onsdager arrangerer ESN pub-evening. Hver onsdag er det på forskjellige steder. Om du velger å delta eller ikke er selvfølgelig frivillig, men stemningen er som regel upåklagelig. Folka du møter er åpne, inkluderende og drar på hvert arrangement med et ønske om å stifte nye bekjentskaper.
Men det er ikke bare fest og fanteri. Det er også sykkelturer, fotballkamper, utenlandsturer og språkkurs. Vi har en egen fotballgruppe hvor vi avtaler treninger og kamper. Vi har en facebook-side hvor de som vil kan koordinere reiser, og stille spørsmål om alt de måtte lure på.
📷
“Hva er så bra med det?” Terskelen for spørsmål blir så lav at alle føler de kan spørre. Om du lurer på hvor et forelesningsrom er, eller om du trenger tips til et bra spisested kan du bare fyre løs, og du vil få svar før du vet ordet av det. Ofte på gebrokken engelsk med noen malplasserte ord, men det er vel noe av sjarmen med det hele?
Budapest ligger som en plomme midt i Europa. Det er omringet av land. Romania, Slovakia, Slovenia og Serbia er noen av grenselandene, men det er også kort vei til Østerrike og Tyskland. For de som ønsker å reise er mulighetene med andre ord store.
📷
Jeg bestemte meg i januar for å leie bil og reise til Tyskland for å stå på ski og se verdenscup i utfor. Målet var Garmisch-Partenkirchen. Det hele var ganske spontant, og jeg reiste alene. Gjennom Ungarn, Østerrike og til Tyskland. Fra kjerreveier til autobahn. Fra ungarske fattige småbyer til vestlige storbyer. Det var et lite eventyr i seg selv. Jeg var så heldig å få se Kjetil Jansrud suse inn til en knallsterk 2. plass. Om du ikke har sett noen stupe utfor en isbelagt bakke i 130 kilometer i timen med en helling på nesten førti grader: gjør det! Sjelden har jeg stått i ro med så høy puls og en så malplassert hake.
På vei hjem fra Garmisch besøkte jeg også Red Bull sitt museum i Salzburg. Det var gratis og fyllt til randen av helikoptre, fly og stunt-biler. Jeg stakk også innom dyrehagen i Wien, som hadde pandaer, tigre, løver, isbjørner, pingviner og geparder. Sjekk ut bildene om du er glad i dyr eller fly.
📷
📷
📷
Vi har også stått på ski i Slovakia, sightset i Wien, Krakow og Praha. I april og mai planlegger vi å padle i Kroatia, og hike i de østerriske alper. Om det blir noe av er opp til værgudene, men vi er motiverte som få. Reisemulighetene i et land som Ungarn er nesten ubegrensede, så det gjelder bare å komme seg gjennom den berømte dørstokkmila. Om dere skulle velge å reise til et sted i Europa har vi mye å anbefale, og vi ønsker å dele det med dere.
📷
📷
Dersom dere ønsker å vite mer om prosessen i forkant av utveksling, Erasmus-programmet, språklige utfordringer eller om dere bare ønsker å snakke med noen som har vært på utveksling kan dere sende en mail til backup eller lese om det på internasjonal seksjon sine sider. Dere kan selvfølgelig også sende en melding direkte til oss. Enten på facebook eller mail. Jeg ønsker å avslutte dette innlegget med et kjent norsk, men dog noe tidsmodifisert ordtak. “Kjært barn er tilgjengelig på mange kanaler”.
Også vil jeg selvfølgelig si noe mer. Var tydeligvis en litt prematur avslutning (kan skje den beste, hehe). Undersøk mulighetene før du tar en beslutning. Ikke avskriv tilbudet om utveksling før du har sett og snakket med noen om det. For det er et tilbud. Et ekstremt godt tilbud. De som reiser i Europa får i tillegg til reisestipend fra lånekassen utdelt 350-400£ hver måned under studieoppholdet. Dere får fantastisk oppfølging fra fakultetet, og all hjelpen dere ønsker fra internasjonal seksjon. Rammene for en god opplevelse er definitivt til stede, men det krever også litt av dere. Det viktigste dere gjør er å ta initiativ.
📷
Håper vi snakkes på mail. Beste helsing.
Kalleballe
karlhelsvig@gmail.com
vegard.saga@gmail.com